Det Norske Akademis Ordbok

regence

regence 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; regencen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
regencen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reʃa´ŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk Régence '(stil karakteristisk for) Filip av Orleans’ regentskap', grunnbetydning 'regentskap'
BETYDNING OG BRUK
1 
i bestemt form
 
regencen
 sjelden
 (tiden under) hertug Filip av Orleans’ regentskap i Frankrike 1715–23 (under kong Ludvig XVs mindreårighet)
SITAT
  • menuer, som meget mindet om regensens og Ludvig den 15des smaa charmante soupeer
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 41 1925)
2 
kunsthistorie
 stilretning på overgangen mellom barokk og rokokko, preget av elementer fra begge disse
SITAT
  • [det finnes] enkeltheter [i de hollandske urkassers arkitektur] som er utgått av regencen og rokokkoen
     (Johan Knap Det gamle stueur 65 1964)