refst
substantiv
BØYNINGen; refsten, refster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refsten
ubestemt form flertall
refster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refst]
ETYMOLOGI
trolig etter norrønt refst
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
; straff
SITAT
-
de [fikk] vel refst for de var rømt av gaarden