refser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; refseren, refsere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refseren
ubestemt form flertall
refsere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`fsər]
BETYDNING OG BRUK
person som refser, irettesetter, fordømmer (noe(n))
SITATER
-
rollen som ubøyelig refser
-
det var refserens ord som grep menneskene og fikk overtaket
-
tidligere hadde han tenkt seg sjøl i [Bob] Dylans rolle, som refseren, sannsigeren
-
i sine samfunns- og kunstkritiske essays trer [Stein Mehren] frem som en meget selvstendig og slagkraftig refser av vår tid(Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)