refreng
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; refrenget, refrenger 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
refrenget
ubestemt form flertall
refrenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refre´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk refrain, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
især metrikk
omkved (til dikt eller sang)
SITATER
-
et lyrisk refrain
-
alt vi så og hørte omkring oss blev til refrenger, silhouetter og visestoff
-
uimotståelige refrenger
UTTRYKK
tenke på refrenget
(etter svensk tänka på refrängen, fra sang nr. 8 (fra 1847) i sangsyklusen Gluntarne av Gunnar Wennerberg (1817–1901))
tenke på å bryte opp, dra hjem
-
det er på tide å tenke på refrenget
-
da vi i 9.30-tiden måtte tenke på refrenget, hadde vi med tilbake mange vakre minner om en herlig dag(Telemark Arbeiderblad 28.05.1935/6)
1.1
overført
formulering (krav, formaning e.l.) som stadig gjentas
SITAT
-
borte var det gamle refrenget om «effektiviseringsgevinst». Nå snakker byrådene om «økt handlingsrom» og «et raust budsjett»(aftenposten.no 27.09.2006)
2
musikk
melodi som hører til, svarer til refreng
; omkved
EKSEMPEL
-
alle sang med i refrenget
SITATER
-
en polemiserende afhandling om kæmpevisernes refrains(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 209 (1842) Jørgen moe)
-
han nynnet fortsatt på siste refreng(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
-
korpset gikk inn i tredje og siste vers av Internasjonalen, alltid tre vers, det er ingen som kan flere, de fleste kan bare åpningslinjen og refrenget(Gunnar Kopperud Internasjonalen 22 2006)
2.1
(populær) melodi
EKSEMPEL
-
et potpurri over kjente refrenger
SITAT
-
gamle refrenger er ofte seiglivede og fortsetter på folkemunne nesten som ordspråk: «Kom kun til meg …»(Arbeiderbladet 09.10.1970/205)