reformist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reformisten, reformister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reformisten
ubestemt form flertall
reformister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reformi´st]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
politikk
tilhenger av reformisme
SITAT
-
mellomkrigstidens kritiske reformister ble selv samfunnsbyggere, en del av «establishmentet»