Det Norske Akademis Ordbok

reformativ

reformativ 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLreformativt
nøytrum
reformativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refå´rmativ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin reformare; se reformere; jf. engelsk reformative og suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
litterært
 som går ut på, bidrar til eller har til formål å reformere
; som arbeider for, gjennomfører reformer
EKSEMPLER
  • reformative tiltak
  • reformativ politikk
  • en reformativ fløy av partiet
SITAT
  • [Frederik Stang og Anton Martin Schweigaard] formulerte … en ny styringsideologi med en sterk, reformativ statsmakt
     (Rune Slagstad De nasjonale strateger 17 1998)