Det Norske Akademis Ordbok

redundant

redundant 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[redunda´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk redudant, fra latin redundans (genitiv redundantis), presens partisipp av redundare 'oversvømme, være i overflod'
BETYDNING OG BRUK
som oppviser redundans
; som kan avses
; overflødig
SITATER
  • [bitrykket] synes å være fonemisk redundant
     (Carl Hj. Borgstrøm Innføring i sprogvidenskap 35 1958)
     | jf. fonemisk
  • en redundant effekt som retter oppmerksomheten mot det språklige utsagn som sådan
     (Karin Gundersen Roland Barthes 41 1989)