Det Norske Akademis Ordbok

korrespondere

korrespondere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkorresponderte, korrespondert, korrespondering
preteritum
korresponderte
perfektum partisipp
korrespondert
verbalsubstantiv
korrespondering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[korespånde:´rə], [kårespånde:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk korrespondieren, fra fransk correspondre, av middelalderlatin correspondere 'stemme overens med; stå i forbindelse med; samsvare'; jf. kor- og respondere
BETYDNING OG BRUK
1 
(regelmessig) utveksle brev eller andre (skriftlige) meddelelser
; drive korrespondanse
SITAT
  • [Nansen] korresponderte også med det britiske utenriksministeriet og statsminister Balfour
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
UTTRYKK
korresponderende medlem
medlem av forening (særlig vitenskapelig selskap) som ikke har rett til å delta i forhandlinger eller beslutninger
korresponderende reder
handel
 daglig leder i partrederi
2 
litterært
 svare til hverandre
; stemme overens
; ha korrespondanse
EKSEMPEL
  • de korresponderende punkter på netthinnen
SITATER
  • Humes tanker … korresponderte så sterkt med mine
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
  • [fingeravtrykkene] korresponderte med avtrykk som nettopp var innlemmet i Europols arkiv
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
3 
om samferdselsmidler
 være tilpasset hverandre med hensyn til ankomst- og avgangstider
EKSEMPEL
  • togene korresponderer
SITATER
  • det videre tog sørover som korresponderte med vårt
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 30 1943)
  • vår båt … skulle korrespondere med «Venus» for Newcastle
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 17 1971)
  • [de] ventet på et korresponderende tog
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)