Det Norske Akademis Ordbok

redder

redder 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; redderen, reddere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
redderen
ubestemt form flertall
reddere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re`d:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av redde med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest i sammensetninger
 person som redder noen
 | jf. livredder, matredder
SITATER
  • leike Menneskehetens Redder
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint 79 1999)
  • Alf husket hvor herlig det var å løpe inn fra skjulestedet når alle de andre var fanget, sparke til hermetikksylinderen og gaule «boksen går». Være redderen
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)