redang
substantiv
BØYNINGen; redangen, redanger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
redangen
ubestemt form flertall
redanger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reda´ŋ]
ETYMOLOGI
fra fransk redan
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, arkitektur
vinkelformet fremspring, utgående spiss på festningsmur
(for beskytning langs denne)
; enhver av spissene i en tenalje
EKSEMPEL
-
nordre og søndre redang