Det Norske Akademis Ordbok

recital

recital 
substantiv
BØYNINGen; recitalen, recitals
UTTALE[risai´t(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk recital, avledet av recite, se resitere
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 konsert med én utøver (oftest pianist) eller med sanger og klaverakkompagnatør
; konsert med musikk av én komponist
; solokonsert
SITATER
  • [Roberto Szidon har] feiret triumfer verden over med recitals
     (VG 12.10.1976/28)
  • neppe noen annen seriøs norsk musiker kan ta sjansen på å leie Oslo Konserthus til en recital, uten å sikre seg med sponsorhjelp
     (Aftenposten 15.05.1984/6)
2 
musikk, sjelden
 intimkonsert
; enkel konsert