receiver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; receiveren, receivere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
receiveren
ubestemt form flertall
receivere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resi:´vər]
ETYMOLOGI
fra engelsk receiver, avledet av receive 'motta'
BETYDNING OG BRUK
1
kringkasting, telekommunikasjon
mottagerenhet
| jf. mottager, transceiver
SITAT
-
jf.flenser og deksler på ekshaust-receiveren var tilsynelatende godt isolert(Teknisk Ukeblad 1975/19/19/1)
2
elektronikk
radio sammenbygd av en mottagerenhet (tuner) og en stereoforsterker
(med forforsterker)
3
elektronikk
enhet i hjemmekinoanlegg
; surroundreceiver