transceiver
substantiv
BØYNINGen; transceiveren, transceivere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
transceiveren
ubestemt form flertall
transceivere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[transi:´vər]
ETYMOLOGI
fra engelsk transceiver, sammentrukket form av transmitter 'sender' og receiver 'mottager'
BETYDNING OG BRUK
elektronikk
radioutstyr særlig brukt av radioamatører hvor sender og mottager er bygd sammen i én enhet