rebellion
substantiv
BØYNINGen; rebellionen, rebellioner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rebellionen
ubestemt form flertall
rebellioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rebelio:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet, om eldre forhold
væpnet oppstand
; opprør (mot statsoverhode, regjering, myndighet)
SITAT
-
rebellion og opsetsighet vilde føre til eget sørgelig forderv