rebekk
substantiv
BØYNINGen; rebekken, rebekker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rebekken
ubestemt form flertall
rebekker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rebe´k:]
VARIANTrebec
ETYMOLOGI
fra fransk rebec, omdannelse, muligens påvirket av bec 'nebb', av gammelfransk rebebe, fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
musikk
luttformet lite strykeinstrument, utbredt i middelalderen,
nær beslektet med gige