realhistoriker
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av realhistorie med suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
historie
person med realhistorie som spesialfelt
; historiker som arbeider med historie slik man tenker seg
at den har foregått i (den synlige) virkeligheten (og ikke med idéhistorisk utvikling for øyet)
| jf. real, historiker
SITATER
-
realhistorikere regner rikets opkomst fra omkring år 300 efter Kristus
-
menneskene drages nå engang mot havet – dit fører handelens veier, sier realhistorikeren – og fra Jemtland er veien til Trondheimsfjorden ikke så lang