reaktant - Det Norske Akademis ordbok

reaktant

substantiv

BØYNINGen; reaktanten, reaktanter

UTTALE[reakta´nt]

ETYMOLOGI

avledet av reaksjon etter mønster av latinske presens partisipper på -ans (genitiv -antis); jf. tysk Reaktant, engelsk reactant

BETYDNING OG BRUK

kjemi

komponent som gjennom en kjemisk reaksjon går over i et annet stoff

| jf. reaksjonsligning