rauste verb BØYNINGraustet, raustet, rausting preteritum raustet perfektum partisipp raustet verbalsubstantiv rausting UTTALE[ræu`stə] ETYMOLOGI beslektet med ruse BETYDNING OG BRUK dialektalt rause ; styrte SITAT snemassene hadde raustet nedover og klumpet seg i farene (Leif B. Lillegaard Arven 142 1982)
