Det Norske Akademis Ordbok

rauke

rauke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrauket, rauket, rauking
preteritum
rauket
perfektum partisipp
rauket
verbalsubstantiv
rauking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræu`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rauk
BETYDNING OG BRUK
1 
landbruk
 sette (korn, kornbånd) i rauk
SITATER
  • rauke kornet
     (Magnhild Haalke Dagblinket 198 1937)
  • Einar dreiv å rauka korn
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
2 
dialektalt
 legge i stabel eller haug
SITAT
  • en stor tømmerlunne og en vøle med gjerdestolper lå rauket sammen i skogen
     (Jens Hagerup Adam Børingen 93 1924)
3 
dialektalt
 hyppe (poteter)