ratifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ratifikasjonen, ratifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ratifikasjonen
ubestemt form flertall
ratifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ratifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin ratificatio (genitiv ratificationis), verbalsubstantiv
til ratificare, se ratifisere;
jf. engelsk ratification, fransk ratification, tysk Ratifikation
BETYDNING OG BRUK
1
det å ratifisere
; ratifisering
SITAT
-
[Kongressen godkjente] grunnlovsforslaget og sendte det ut til ratifikasjon i delstatene
2
dokument som bekrefter ratifisering
SITAT
-
Burkina Faso og Moldova overleverte i natt sine ratifikasjoner av Konvensjonen om klaseammunisjon til FN(regjeringen.no 17.10.2010)