Det Norske Akademis Ordbok

rasehat

rasehat 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
hat mot mennesker av en bestemt etnisk opprinnelse
; rasisme
 | jf. rase
SITATER
  • mot den stakkars Dreyfus stod rasehatet, antisemitismen
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 25 1928)
  • noen av ungene bærer på arven av gammelt rasehat
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 71 1955)
  • det var et viktig ledd i dumhetens opprør at rasehatet ble legalisert
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 95 1976)
     | fra artikkelen «Dumhetens opprør» (1943)
  • rasehatet var blusset mer og mer opp, ikke bare i Oslo, men også i de små byene der innvandrere hadde slått seg ned
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 290 1988)