rarhet
substantiv
BØYNINGen; rarheten, rarheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rarheten
ubestemt form flertall
rarheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å være rar, merkelig
SITATER
-
lyden [i 1990-tallets indierock] skulle være rufsete … tekstene uangripelige i sin vage rarhet(Bergens Tidende 04.05.2013/7)
-
hvordan kan rarhet på liknende måte oppfattes som det motsatte av normalhet uten å bli underordnet «normaliteten»(Kjersti Annesdatter Skomsvold Monstermenneske (2013) 472)
2
merkelig, underlig, påfallende trekk, egenskap, egenhet
e.l.
SITAT
-
[han] forsømte ingen præken, noterte sig snurrighederne og rarhederne