Det Norske Akademis Ordbok

rappell

rappell 
substantiv
BØYNINGen; rappellen, rappeller
UTTALE[rape´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk rappel, til rappeler 'kalle tilbake'; jf. appell
BETYDNING OG BRUK
1 
diplomatifag
 hjemkallelse, tilbakekalling av en akkreditert diplomatisk utsending
2 
militærvesen
 signal (med tromme eller horn) for troppers tilbakemarsj eller tilbakerykning
3 
klatring
 det å fire seg ned fra f.eks. fjellside (etter en bestemt fremgangsmåte)
SITATER
  • [NN] i rapell nedover en bergvegg
     (Den Norske Turistforenings årbok 1951/188)
  • de to klatrere gikk i rapell, det er tindebestigernes uttrykk for nedfiring
     (Aftenposten 1965/272/1/1)
  • uten betænkning gikk Asbjørn ned i rappell
     (Peter Wessel Zapffe Barske glæder 57 1969)