rappell
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rappellen, rappeller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rappellen
ubestemt form flertall
rappeller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rape´l:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
diplomatifag
hjemkallelse, tilbakekalling av en akkreditert diplomatisk
utsending
2
militærvesen
signal (med tromme eller horn) for troppers tilbakemarsj
eller tilbakerykning
3
klatring
det å fire seg ned fra
f.eks. fjellside (etter en bestemt fremgangsmåte)
SITATER
-
[NN] i rapell nedover en bergvegg(Den Norske Turistforenings årbok 1951/188)
-
de to klatrere gikk i rapell, det er tindebestigernes uttrykk for nedfiring(Aftenposten 1965/272/1/1)
-
uten betænkning gikk Asbjørn ned i rappell