rapert
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; raperten, raperter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
raperten
ubestemt form flertall
raperter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:´pərt]
ETYMOLOGI
via tysk Rapert, fra eldre nederlandsk rapaerd (tilsvarer moderne nederlandsk rampaard, trolig fra fransk rempart '(festnings)voll, skanse', i eldre fransk også med betydningen 'kanonlavett'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, artilleri
underlag for kanon (som del av affutasje)