ranværing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ranværingen, ranværinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ranværingen
ubestemt form flertall
ranværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:`nværiŋ]
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Rana i Nordland fylke
SITAT
-
i en forrykendes orkan redded [jeg] seks ranværinger fra en kantret jægt midt paa Stathavet