rante
verb
BØYNINGrantet, rantet, ranting 
preteritum
rantet
perfektum partisipp
rantet
verbalsubstantiv
ranting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræ:`ntə]
ETYMOLOGI
fra engelsk rant
BETYDNING OG BRUK
muntlig
snakke uavbrutt
| jf. rant
SITATER
-
de satt og ranta om hvor gøy de hadde det i gamle dager(Jon Refsdal Moe Rant 1 60 2017)
-
det [er bare] å putte på meg en femmer, så ranter jeg i vei om skjermuroen(Maja Lunde Skjerm barna 145 2024)