Det Norske Akademis Ordbok

rante

rante 
verb
Informasjon
BØYNINGrantet, rantet, ranting
preteritum
rantet
perfektum partisipp
rantet
verbalsubstantiv
ranting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræ:`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk rant
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 snakke uavbrutt
 | jf. rant
SITAT
  • de satt og ranta om hvor gøy de hadde det i gamle dager
     (Jon Refsdal Moe Rant 1 60 2017)