rant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ranten, ranter eller rants 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ranten
ubestemt form flertall
ranter eller rants
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræ:nt], [rænt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig
lang, energisk (og høyttravende) ytring
; tirade
SITAT
-
en rant om nordmenns hang til gratis musikk(Dagbladet 17.04.2009/del 2/2)