Det Norske Akademis Ordbok

rant

Likt stavede oppslagsord
rant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ranten, ranter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ranten
ubestemt form flertall
ranter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræ:nt], [rænt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk rant, til rant (verb), se rante
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 lang, energisk (og høyttravende) ytring
; tirade
SITATER
  • en rant om nordmenns hang til gratis musikk
     (Dagbladet 17.04.2009/del 2/2)
  • nå klarte jeg ikke lenger å holde ranten min innad i familien. Den sprutet ut på papiret
     (Maja Lunde Skjerm barna 145 2024)