Det Norske Akademis Ordbok

ransel

ransel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ranselen, ransler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ranselen
ubestemt form flertall
ransler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra´ns(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ranzel
BETYDNING OG BRUK
bærbar beholder (av lerret, skinn e.l.) med åpning i toppen, til å ha (bagasje, niste e.l. i) på ryggen
; liten (skole)ryggsekk
 | jf. skoleransel
EKSEMPEL
  • ha, gå med ransel på ryggen
SITATER
  • [Hilde har] randsel på ryggen
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 46 1892)
  • Siri har ikke ransel, men trillebag, hjulene trenger olje
     (Tove Nilsen G for Georg 161 1997)
  • skolebarn med fargerike ransler skyndte seg langs fortauene
     (Rune Christiansen Intimiteten LBK 2003)
  • vi gikk hjem fra skolen med ransel på ryggen
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 75 2024)
UTTRYKK
snøre sin ransel
se snøre
bære marskalkstaven i sin ransel
se marskalkstav