ransaker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ransakeren, ransakere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ransakeren
ubestemt form flertall
ransakere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`nsakər]
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som ransaker (noe eller noen)
SITAT
-
utpeke ham [dvs. Gud] til ransakeren som kjenner den fulle sannhet