Det Norske Akademis Ordbok

rankhet

rankhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av rank med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være rank
; det at noe er rankt
SITAT
  • stammene så fine ut, men når vi fikk dem ned på bakken, mistet de rankheten og åpenbarte både knuter og skjevheter
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
1.1 
det å være rank
SITATER
  • rankheten i denne ungdomstegning
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 41 1949)
  • mannen hadde en rankhet som minnet om fars
     (Rune Christiansen Intimiteten LBK 2003)
2 
overført
 det å være rank
SITAT
  • en annen slags rankhet i nakken, kjentes det som om det hadde gitt ham, å vite at det fantes et diamantsmykke i huset
     (Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)