ranke
verb
MODERAT BOKMÅLranket, ranket, ranking 
preteritum
ranket
perfektum partisipp
ranket
verbalsubstantiv
ranking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`ŋkə]
ETYMOLOGI
til rank
BETYDNING OG BRUK
1
gjøre rank
; rette (opp)
SITAT
-
[han] ranket sin ryg og gjorde sig rede til at ta byrden av Ingunns vanskjæbne
2
refleksivt
ranke seg
rette seg opp
SITATER
-
så ranked han sig og stod som en støtte
-
det var som hun ranket seg, der hun satt, det var som hun modnet, rett foran øynene på meg