rangsnudd adjektiv UTTALE[ra`ŋ:-] ETYMOLOGI første ledd rang; annet ledd perfektum partisipp av snu BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt vrengt ; forkjært ; bakvendt SITAT alt var rangsnudd og omveltet (Magnhild Haalke Åkfestet 133 1936) 2 dialektalt umedgjørlig ; vrien
