Det Norske Akademis Ordbok

rangordning

rangordning 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
ordning, gradering etter rang
; rangfordeling
SITATER
  • heri ligger naturligvis ikke nogen rangordning; begge opgaver har været forskjellige, og derfor løses de ogsaa i henhold dertil
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 332)
  • familier … var bestandig bygd på rangordninger
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 23 1988)
  • [ulven] holder streng rangordning i flokken
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 69 2021)
  • [hyene]hunnene er større enn hannene, de bestemmer over dem, og de har en sterk rangordning innad
     (Anna Blix 40 uker 109 2023)
2 
orden, rekkefølge i eller etter rang
; rangorden
SITATER
  • i en pikeklasse er ikke rangordningen så utpreget og så fast strukturert som i en gutteklasse
     (Torstein Harbo og Reidar Myhre Pedagogisk psykologi I (1972) 278)
  • det finnes … en rangordning også mellom dødssyndene. Å ta sitt eget liv er verre enn å drepe andre, men det er ikke fullt så ille som å forsynde seg mot naturen
     (Trond Berg Eriksen Helse i hver dråpe (2000) 230)