Det Norske Akademis Ordbok

ranglete

ranglete 
adjektiv
BØYNINGranglete
UTTALE[ra`ŋlətə]Uttale-veiledning
VARIANTranglet
ETYMOLOGI
avledet av rangle med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
muntlig, om person
 tynn og hengslete
; skranglet
SITATER
  • en ranglet gut
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 186)
  • hun måtte se litt mer på det høie, ranglete menneske
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 239 1931)
  • ytterjakka og en skjorte var kneppet opp og avdekket en tynn og ranglete kropp
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)