Det Norske Akademis Ordbok

ranglebror

ranglebror 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd rangle
BETYDNING OG BRUK
(manns)person som man (stadig) er på rangel sammen med
; svirebror
SITATER
  • om aftenen reiste jeg inn til Oslo og opsøkte min ranglebror fra nogen dager tilbake
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 147 1935)
  • Uno og jeg var kollokviekamerater og ranglebrødre
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet 151 1996)