rangsperson
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra´ŋs-]
BETYDNING OG BRUK
person av (mer eller mindre) høy rang
; fornem person
SITATER
-
en mand i din stilling skal lade sin søn blive rangsperson
-
hertugen visste at denne nybakte greven ikke hadde hatt noe med rangspersoner