randete - Det Norske Akademis ordbok

randete

adjektiv

MODERAT BOKMÅLrandete

flertall

randete

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ra`n:ətə]

VARIANTrandet

ETYMOLOGI

avledet av rand med suffikset -ete

BETYDNING OG BRUK

myntvesen, om mynt

som har opphøyet, riflete rand, kant

| jf. også helrandete

som har (mønster av) render, striper

; stripete

| jf. blårandete, rødrandete, svartrandete

SITATER

store randede silkebånd

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 246)
han havde randete bukser

(Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 271)
overført

feltmunduren hans var nå randet og stiv av svette og søle og skitt

(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)

som har (en enkelt) rand, stripe av egen farge