rampe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rampen, ramper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rampen
ubestemt form flertall
ramper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`mpə]
ETYMOLOGI
fra fransk rampe, avledet av ramper 'skråne,
krype'
BETYDNING OG BRUK
1
skråning mellom to flater (f.eks. i form av oppkjørsel)
2
kunstig laget avsats, plattform (mellom to flater som
ligger i forskjellig høyde)
| jf. lasterampe
SITATER
-
Teaterplassen skilt fra Universitetsgaten med en rampe, med trapp og sokler for festfakler(Aftenposten 04.12.1934/9)
-
[han kunne] tatt bussen. Hvis han kunne stole på at sjåførene la ut rampen(Jan Grue Prøve og feile 36 2022)| jf. rullestolrampe
4
teater
forreste kant av scenegulvet
; lamperekke
SITAT
-
kampdommeren traadte frem foran rampen og præsenterede bryderne en efter en(Lys og Skygge 1908/nr. 9/9 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Manden med Jernmasken»