ramp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rampen, ramper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rampen
ubestemt form flertall
ramper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ramp]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. nedertysk ramp 'skrammel, rest som er
igjen av en vare når størstedelen er solgt'
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt
; herk
; pøbel
EKSEMPEL
-
parken var ødelagt av ramp
SITATER
-
åndelig ramp påtreffes i alle lag og leire(Aftenposten 1930/602/5/3)
-
rampen fra Vaterland som av og til drev rundt i strøket manglet helt sosial status(Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
-
vi på Slemdal var best. De litt lenger ned, på Vindern, var ramp(Toralv Maurstad For et liv 15 2012)
2
rå, frekk person
; pøbel
EKSEMPEL
-
oppføre seg som en ramp
SITATER
-
jf.vargen er en ramp(Aftenposten 1931/419/2/6)
-
hans høystærede mor klaget over at sønnen ble plaget av en ramp som utnyttet hans handikap(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)