ralle
verb
MODERAT BOKMÅLrallet, rallet, ralling 
preteritum
rallet
perfektum partisipp
rallet
verbalsubstantiv
ralling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`l:ə]
ETYMOLOGI
lydord; jf. svensk dialekt ralla 'skvaldre'
BETYDNING OG BRUK
1
gi en gurglende lyd under pusting (pga. slim i luftveiene)
SITATER
-
[de sårede] ligger og raller
-
Maar pustet rallende
-
jeg hadde sett ham stå bøyd over sønderskutte lik, mishandlede barnekropper … og døende og rallende pasienter(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2
sjelden
gi en snurrende lyd
SITAT
-
de [hører] vinden ralle i røstene