rall
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; rallen / rallet 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
rallen / rallet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ral:]
ETYMOLOGI
til ralle (verb)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
UTTRYKK
komme/få (noen) på rallen/rallet
komme/få (noen) i godt humør/på glid med prat o.l.
-
hun sang fore, og så fikk hun dem på rallen(Nationen 03.02.1956/6)