rakkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; rakkelet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rakkelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
til rakle
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
kludring
; dårlig arbeid
2
muntlig
fillegreier
; rukkel
SITAT
-
jeg har aldri sovet i et telt som er oppslått, bare hatt det gamle rakkelet fra vedboden rundt meg(Aksel Selmer Bomvokteren LBK 2013)
3
dialektalt, muntlig
lang, tynn og mager person
; rekel
; beinrangel
SITAT
-
det lange raklet [går] så langsomt, at føttene bare såvidt flytter på sig
4
skranglende, ramlende lyd
SITAT
-
rakkelet i hjulgangene stiger og synker