Det Norske Akademis Ordbok

rakke

Likt stavede oppslagsord
rakke 
verb
MODERAT BOKMÅLrakket, rakket, rakking
preteritum
rakket
perfektum partisipp
rakket
verbalsubstantiv
rakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk racken, grunnbetydning 'feie bort smuss og urenslighet; utføre skittent og foraktet arbeid'; jf. rakker
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre skitten
; skitne
UTTRYKK
rakke til
1 
smusse til
; søle til
  • rakke til klærne
2 
overført
 snakke vondt om
; sverte
  • I [venner] sae mig ondt paa. I rakket mig til
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 87 1919)
  • folk røk op og rakket hverandre dugelig til
     (Hans E. Kinck Ungt folk 108 1924)
2 
overført
 skjelle ut
; æreskjelle
; bakvaske
SITAT
  • å, lad dem snakke! De kan da vel ikke livet af mig rakke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 28)
UTTRYKK
rakke ned (på)
tale vondt, nedsettende om
; kritisere sterkt
  • [hun ble] forbitret over, at hun ikke kunde rakke hende ned, som hun helst vilde
     (Peter Egge Hjærtet 225 1907)
  • han rakked daglig ned paa [publikum]
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 243 1903)
  • pappa rakker ned på mormor, han latterliggjør søsknene sine
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)