rakke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rakken, rakker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rakken
ubestemt form flertall
rakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`k:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt rakki
BETYDNING OG BRUK
1
især dialektalt eller arkaiserende
(hann)hund
SITATER
-
hvalpene aat moren rent op. «Ja stakkars rakken min ja!»
-
jf.[han] stak med ett liket borti rakken
-
kom då, rakken
1.1
(hann)dyr av hundefamilien, især hannrev
2
nedsettende, især som skjellsord
SITAT
-
overførtilde skulde han slippe fra den rakken jeg fødte op med had og hug