ragge
verb
MODERAT BOKMÅLragget ragget, ragging 
preteritum
ragget
perfektum partisipp
ragget
verbalsubstantiv
ragging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`g:ə]
ETYMOLOGI
fra svensk ragga, jf. uttrykket ragga (upp) 'plukke opp noen (fra gaten); søke seksuell kontakt med noen ved å
kjøre rundt i bil'; jf. også ragga (slang) 'kjøre lass (ofte med filler)'; jf. også raggar
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
(gå rundt og) gjøre tilnærmelser overfor (ukjente) personer
for å knytte seksuell kontakt
SITAT
-
jeg ragga rundt i by’n ei stund, men gadd ikke å bli der lenge
2
muntlig
kjøre (formålsløst) rundt i bil
; råne
SITAT
-
hun er alltid ute med gutter, ragger i gamle amerikanere med en pølse av reveskinn i antennen