raggar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; raggaren, raggarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
raggaren
ubestemt form flertall
raggarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`g:ar]
ETYMOLOGI
fra svensk raggare, muligens til ragga (upp) 'plukke
opp noen (fra gaten); søke seksuell kontakt med noen ved å kjøre rundt
i bil'; jf. også ragga (slang) 'kjøre lass (ofte med filler)'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, særlig om svenske forhold
medlem av (ungdoms)gjeng som kjører rundt i store (amerikanske)
biler, særlig i mindre byer eller tettsteder
| jf. råner
SITATER
-
raggare forserte fotgjengerfelt(Aftenposten 1959/511/6/7)
-
raggarer kjørte ned lensmannsbetjent, stakk av(Glåmdalen 1969/151/9/7)
-
rustet med sprit og eksportøl i enorme mengder invaderte i pinsehelgen over 150 svenske raggare Sarpsborg og Halden(Dagbladet 1970/112/20/2)
-
det er lenge siden vi hørte om raggare, men i Halden finnes fortsatt rester av dette miljøet
-
raggarne er asosiale, de har meldt seg ut, de jobber ikke, de bare kjører bil