Det Norske Akademis Ordbok

råner

råner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; råneren, rånere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
råneren
ubestemt form flertall
rånere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå:`nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av råne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person med råning som livsstil
SITATER
  • rånerne – som Halden har et rikt utvalg av – rånekjører ikke ved stasjonen
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 199 2001)
  • rånerne på Notodden liker seg best når de får kjøre opp og ned stripa i byen
     (dagbladet.no 29.05.2015)