Det Norske Akademis Ordbok

ragedis

ragedis 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ragedisen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ragedisen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ragədi:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens fra frisisk rake-defes 'slumpetreff'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 vanskelig eller ubehagelig situasjon
SITATER
  • han havde været oppe i noget slags raggedis med Karel Johan [dvs. kong Karl Johan]
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 104 1916)
  • hvorledes … vi [skulle] dandere det for at faa madammen ud af ragedisen
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 175 1916)
dialektalt
 skjødesløshet
; uorden
; flakking
; rangel
UTTRYKK
gå/komme på (en) ragedis
1 
gå på rangel
  • komme på ragedis
2 
; skje på lykke og fromme
  • det går på ragedis
     | som det vil