Det Norske Akademis Ordbok

selvstyr

selvstyr 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd styr
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
gå/være på selvstyr
rå seg selv, uten tilsyn
; være overlatt til seg selv
 | jf. villstyr
  • det var ikke bare fordi Anna og jeg mislikte tanken på å la syttenåringen Sara være på selvstyr for lenge av gangen at vi dro så tidlig
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)