Det Norske Akademis Ordbok

radd

radd 
substantiv
BØYNINGen; radden, radder
UTTALE[rad:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. svensk dialekt radda (verb) 'drive dank'
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, nedsettende
 skurk
; fant
 | jf. tyveradd, svenskeradd
SITATER
  • jf.
     
    jeg tror dig ej, din rad!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 107)
  • jf.
     
    din rad, din klods
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 95)
  • – Den svensken var altså en dum radd
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 23 1931)
  • ropene begynte å lyde … Tjuvpakk! Radd!
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
muntlig
 fyr
SITAT