radd
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; radden, radder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
radden
ubestemt form flertall
radder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rad:]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. svensk dialekt radda (verb) 'drive dank'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, nedsettende
skurk
; fant
| jf. tyveradd, svenskeradd
SITATER
-
jf.jeg tror dig ej, din rad!
-
jf.din rad, din klods
-
– Den svensken var altså en dum radd
-
ropene begynte å lyde … Tjuvpakk! Radd!(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2
muntlig
SITAT
-
[tiuren] er en gammel rad